Mens mediene her i Norge de siste to ukene har vært mest opptatt av VM på ski og Adecco skalndalen har organiserte arbeidere i Wisconsin, USA, protestert mot den republikanske guvernøren Scott Walker og hans nye lovforslag.
Lovforslaget går ganske enkelt ut på at han ønsker å kutte i offentlige ansattes lønninger og frynsegoder og i praksis fjerne retten til kollektive forhandlinger. Han argumenterer med at dette er skattebetalernes penger som blir brukt på å betale de offentlige ansattes frynsegoder, og i tider med budsjetttunderskudd må det enten kuttes i offentlige tjenester og arbeidsplasser eller i goder og rettigheter.
Det sier seg selv at de offentlig ansatte er i mot dette forslaget og de har protestert siden. Og det er ikke bare i Wisconsin dette er et tema. Republikanske guvernører over hele USA venter spent på å se hva utfallet av saken i Wisconsin blir, for de ønsker så klart å fremme lignende forslag i sine egne stater også. Det som er påfallende er at Barack Obama, som blei valg til president med fagbevegelsens hjelp nå er påfallende stille. Til tross for at han lovte å marsjere sammen med amerikanske arbeidere dersom de blir nektet retten til å organisere seg og til å føre kollektive forhandlinger dersom han ble president.
Nå er du president Barack Obama, hvor er din støtte til arbeiderne i Wisconsin???
Gå inn på http://www.unitedwisconsin.com/ og les mer om kampen til organiserte arbeidere i Wisconsin.
PS!
Det finnes et par hederlig unntak i forhold til dekking av denne saken. Klassekampen og FriFagbevegelse. Så vidt jeg har fått med meg er det kun Klassekampen og FriFagbevegelse som har dekt denne saken her i Norge.
4. mars 2011
Leserbrev
For en tid tilbake så skreiv jeg her i bloggen om Frp og privatisering.
En kompis oppe fra nord lurte på om jeg ikke kunne skrive det om litt og sende det inn til avisene der han bor. Nå er det sendt inn og under ser dere resultatet. Ikke bli overrasket om det dukker opp i en avis nær deg i en redigert utgave, jeg går nemlig med planer om å i hvert fall lage en versjon for Oslo-avisene.
Kommunerevisjonen har gjentatte ganger påpekt dårlig prosjektstyring og planlegging, og de samme feilene blir gjort i flere prosjekter.. Jeg må leve med dette kaoset og budsjettoverskridelsene til Høyre/Frp byrådet. Jeg håper at dere ikke går i samme fella ved høstens valg.
Anse dere som advart…
12. september er det kommune- og fylkestingsvalg, og det betyr at lokalorganisasjonene til partiene i disse dager vedtar programmene de skal gå til valg på til høsten.
I Oslo har Høyre og Frp styrt med en klam hånd siden 1991, med litt hjelp fra Venstre og Krf. Det har ført til en javn strøm av privatisering av offentlige tjenester i kommunen og dårlig økonomisk håndtering av prosjekter. Noen av disse sakene er privatisering av flere sykehjem, utbyggingen av Holmekollen nasjonalanlegg i forbindelse med Ski-VM, bygging av nytt forbrenningsanlegg for avfallshåndtering og organiseringen av kollektivsystemet.
De aller fleste har garantert fått med seg saken om Adecco helse som har drevet Ammerudlunden sykehjem på vegne av Oslo Kommune. Der har de ansatte jobbet opp mot 84 timer i uka uten overtid, gått dobbeltvakter og måttet overnatte i bomberommet på sykehjemmet. På grunn av denne saken har nå direktøren i Adecco helse gått av. Det er også påvist lignende og verre tilstander på de fire andre sykehjemmene som er drevet av Adecco rundt om i landet. Det som er en mindre kjent sak er Oslo Kommunes forsøk på å gi eldre og pleietrengende et rehabiliteringstilbud i varmere strøk. Nærmere bestemt i den spanske kommunen Altea. Her kjøpte Oslo Kommune en tomt for å bygge et sykehjem som er regulert til landbruk, dette visste man om når tomten ble kjøpt, men politikerne hadde fått muntlig løfter om at det ikke skulle være noe problem å få denne omregulert. Totalt har kommunen brukt mellom 30 og 40 millioner på tomtekjøp, advokatbistand og reiser. Det ble fremmet mistillitsforslag mot Frp-byråden, men flertallet ved Høyre, Frp, Venstre og Krf stemte imot.
I disse dager arrangeres VM på ski i Holmenkollen, dette har ikke vært arrangert i Oslo siden 1982 og en av forutsetningene som ble satt av FIS var at hoppbakken måtte fornyes. Den opprinnelige rammen på dette prosjektet ble satt til 581 millioner. Det viste seg siden, etter at det ble foretatt nye kostnadsoverslag, at det ville komme på 900 millioner. Seinere økte dette til 1,2 milliarder. Før det til slutt har vist seg at kostnadene totalt kom på 1,8 milliarder, over 1,2 milliarder mer enn planlagt. Frp-byråden som var ansvarlig tok sin hatt og gikk.
Oslo Kommune har ikke vært den flinkeste kommunen i landet til å sortere søppel, men i 2007 vedtok man at det skulle det bli en slutt på. Da ble det vedtatt å bygge nytt sorterings- og forbrenningsanlegg som skulle sortere søppelposene ut i fra fargen på posene og mer av avfallet skulle også sorteres. Nå er deler av det nye anlegget ferdig og stadig flere i Oslo må sortere søppelet sitt, som er en god ting. Problemet er at når dette ble vedtatt i 2007 var prislappen 1,25 milliarder. Nå viser det seg at prislappen trolig ender på 2,650 milliarder, 1,4 milliarder mer enn planlagt og det har også vært snakk om at kommunen kanskje ikke har råd til å ferdigstille det siste byggetrinnet sånn at det nye anlegget har kapasitet nok til å ta i mot søppel fra alle byens innbyggere.
Oslo Sporveier har heller ikke vært unntatt alt kaoset Høyre/Frp byrådet har etterlatt seg. Tidligere var dette et selskap som drev hele kollektivsystemet i Oslo. Det var de som eide busser, t-baner og trikker, driftet linjene og ansatte de som jobbet der. Oslo Sporveier eksisterer nå kun som navn, i dag heter selskapet egentlig Kollektivtransportproduksjon AS og det er egne selskaper som eier t-banene, bussene, trikkene og linjene. Disse nye selskapene bestiller så tjenester hos hverandre. Det viser seg nå at denne omorganiseringen, som også var ment å være kostnadsbesparende, isteden koster 55 millioner i ekstra årlige kostnader på grunn avbyråkratisk dobbeltarbeid.
Siden slutten av 80-tallet har det også vært brukt 600 millioner på å få et felles billettsystem for kollektivtransport i hele Oslo-regionen. Det er først nå kommet i drift, etter flere skandaler og over 100 millioner over budsjett. Det viser seg blant annet at sperreportene som er satt opp for å hindre sniking er alt for dyre å drifte, Transportøkonomisk Institutt har regnet ut at det nye billettsystemet aldri vil bli lønnsomt og flere av de elektroniske billettene har blitt ødelagt under lagring. Frp-byråden trakk seg i 2009 før billettskandalen blei kjent, angivelig for å drive valgkamp.
Nå er Oslo Frp på krigsstien igjen.
I sitt forslag til program til høstens valg ønsker de nå å privatisere brannvesenet i Oslo. De bedyrer at dette ikke skal bli dyrere for byens befolkning og de skal ikke betale for brannslukking selv. Det skal forsikringsselskapene gjøre. Noe sier meg at dersom dette forslaget realiseres kommer forsikringspremien til alle forsikringstakere i Oslo stige betraktelig for å dekke inn denne nye kostnaden. Og dermed så er det jo nettopp Oslos innbyggere som blir nødt til å betale for brannslukkingen sin selv.
Kommunerevisjonen har gjentatte ganger påpekt dårlig prosjektstyring og planlegging, og de samme feilene blir gjort i flere prosjekter.. Jeg må leve med dette kaoset og budsjettoverskridelsene til Høyre/Frp byrådet. Jeg håper at dere ikke går i samme fella ved høstens valg.
Roger Kristensen
Bekymret og oppgitt Osloborger
24. februar 2011
FrP og tariffavtaler
Vi respekterer alle landsomfattende tariffavtaler som er inngått. Det sa FrP leder Siv Jensen i dag etter et møte med LO leder Roar Flåthen.
Det som hverken hun, journalistene eller Roar sa er at alle tariffavtalene vi har her på berget blir sagt opp hvert 2. år. Dette er et ledd i de sentrale lønnsforhandlingene hver gang det er hovedoppgjør. Sist dette skjedde var i fjor våres, og neste gang det skjer er våren 2012 ved neste hovedoppgjør.
Behøver jeg si mer...?
- Posted from my iPhone
Det som hverken hun, journalistene eller Roar sa er at alle tariffavtalene vi har her på berget blir sagt opp hvert 2. år. Dette er et ledd i de sentrale lønnsforhandlingene hver gang det er hovedoppgjør. Sist dette skjedde var i fjor våres, og neste gang det skjer er våren 2012 ved neste hovedoppgjør.
Behøver jeg si mer...?
- Posted from my iPhone
23. februar 2011
Et "delt" arbeidsliv
Laval-saken:
Dette var en sak som oppstod i en bydel som heter Waxhom utenfor Stockholm. Et latvisk selskap, Laval Un Partneri, vant et anbud på å bygge en ny skole. Byggnads (Svensk Byggningsarbeiderforbund) krevde som vanlig at deres tariffavtale for byggebransjen skule gjelde for de latviske arbeiderne som skulle bygge skolen, og de krevde at det som var gjennomsnittslønna i byggebransjen på det tidspunktet skulle være løna til arbeiderne. Selskapet forhandlet hele tiden med Byggnads, helt til dagen før avtalen skulle signeres, da plutselig kom de trekende med en avtale med det latviske bygningsarbeiderforbundet og krevde at det skule gjelde for de utstasjonerte arbeidere. Avtalen betydde så klart en vesentlig lavere lønn enn det som var gjennomsnittslønn i Sverige. Byggnads fulge det svenske lov og avtaleverket ved slike situasjoner, de gikk til blokkade av selskapet og byggeplassen, og det fikk støtte av det svenske elektrikerforbundet. Selskapet gikk selvfølgelig til sak og den svenske arbeidsdomstolen gjorde dessverre det feiltaket og sende saken til EF domstolen, til tross for at de mente at Byggnads blokkade var lovlig.
For å gjøre en relativt lang og komplisert historie litt kortere, så dømte til slutt EF domstolen mot Byggnads og sa at blokkaden var i stid med EF retten og EUs Utstasjoneringsdirektiv.
Utstasjoneringsdirektivet var i utgangspunktet ment som et minimumsdirektiv, for å sikre arbeidere som for et kortere tidsrom jobbet i andre EU land. Dommen i Laval-saken sørget for å gjøre dette direktivet til et maksimumsdirektiv i steden for et minimumsdirektiv. Det siste resultatet i denne saken nå er at IF Metall nå har måttet lage en egen tariffavtale for utenlandske ansatte som jobber for utenlandske selskaper i Sverige. Med andre ord så må polakker, ansatt i et polsk selskap som oppererer i Sverige jobbe på denne tariffen, i steden for den ordinære Svemek-avtalen. Denne avtalen inneholder noen av minstebestemmelsene fra Svemek-avtalen og er en mini-avtale, og lønna er på gjennomsnittet av hva som er vanlig i forbundet.
Enkelte vil kanskje si at dette ligner veldig på den prinsippavtalen vi her i Norge har for bemanningsbransjen. Et av de viktigste prinsippene med denne avtalen er at lønna skal ta utgangspunkt i den landsomfattende tariffavtalen som gjelder for bransjen det leies ut til. i Norge vil det for en del områder bety en vesentlig lavere lønn enn det som er vanlig i bransjen. For eksempel innefor byggebransjen er minstelønna i byggfagsoverenskomsten 154,50 per time mens gjennomsnittslønna i bransjen ligger på nærmere 225,- per time.
I det hele tatt er det å avtale anderledes vilkår for enkelte grupper med arbeidere noe fagbevegelsen burde holde seg for gode til. Under streiken innenfor byggfagene sist vår var et av hovedkravene at minstelønna i byggfagsoverenskomsten skulle settes til minimum 92 % av gjennomsnittet i bransjen. Med andre ord så nært opp mot gjennomsnittet som mulig. De aller fleste som vil nyte godt av et dette kravet er nettopp de som jobber i bemanningsbyråene.
Det må være vårt krav for å hindre et "delt" arbeidsliv.
Dette var en sak som oppstod i en bydel som heter Waxhom utenfor Stockholm. Et latvisk selskap, Laval Un Partneri, vant et anbud på å bygge en ny skole. Byggnads (Svensk Byggningsarbeiderforbund) krevde som vanlig at deres tariffavtale for byggebransjen skule gjelde for de latviske arbeiderne som skulle bygge skolen, og de krevde at det som var gjennomsnittslønna i byggebransjen på det tidspunktet skulle være løna til arbeiderne. Selskapet forhandlet hele tiden med Byggnads, helt til dagen før avtalen skulle signeres, da plutselig kom de trekende med en avtale med det latviske bygningsarbeiderforbundet og krevde at det skule gjelde for de utstasjonerte arbeidere. Avtalen betydde så klart en vesentlig lavere lønn enn det som var gjennomsnittslønn i Sverige. Byggnads fulge det svenske lov og avtaleverket ved slike situasjoner, de gikk til blokkade av selskapet og byggeplassen, og det fikk støtte av det svenske elektrikerforbundet. Selskapet gikk selvfølgelig til sak og den svenske arbeidsdomstolen gjorde dessverre det feiltaket og sende saken til EF domstolen, til tross for at de mente at Byggnads blokkade var lovlig.
For å gjøre en relativt lang og komplisert historie litt kortere, så dømte til slutt EF domstolen mot Byggnads og sa at blokkaden var i stid med EF retten og EUs Utstasjoneringsdirektiv.
Utstasjoneringsdirektivet var i utgangspunktet ment som et minimumsdirektiv, for å sikre arbeidere som for et kortere tidsrom jobbet i andre EU land. Dommen i Laval-saken sørget for å gjøre dette direktivet til et maksimumsdirektiv i steden for et minimumsdirektiv. Det siste resultatet i denne saken nå er at IF Metall nå har måttet lage en egen tariffavtale for utenlandske ansatte som jobber for utenlandske selskaper i Sverige. Med andre ord så må polakker, ansatt i et polsk selskap som oppererer i Sverige jobbe på denne tariffen, i steden for den ordinære Svemek-avtalen. Denne avtalen inneholder noen av minstebestemmelsene fra Svemek-avtalen og er en mini-avtale, og lønna er på gjennomsnittet av hva som er vanlig i forbundet.
Enkelte vil kanskje si at dette ligner veldig på den prinsippavtalen vi her i Norge har for bemanningsbransjen. Et av de viktigste prinsippene med denne avtalen er at lønna skal ta utgangspunkt i den landsomfattende tariffavtalen som gjelder for bransjen det leies ut til. i Norge vil det for en del områder bety en vesentlig lavere lønn enn det som er vanlig i bransjen. For eksempel innefor byggebransjen er minstelønna i byggfagsoverenskomsten 154,50 per time mens gjennomsnittslønna i bransjen ligger på nærmere 225,- per time.
I det hele tatt er det å avtale anderledes vilkår for enkelte grupper med arbeidere noe fagbevegelsen burde holde seg for gode til. Under streiken innenfor byggfagene sist vår var et av hovedkravene at minstelønna i byggfagsoverenskomsten skulle settes til minimum 92 % av gjennomsnittet i bransjen. Med andre ord så nært opp mot gjennomsnittet som mulig. De aller fleste som vil nyte godt av et dette kravet er nettopp de som jobber i bemanningsbyråene.
Det må være vårt krav for å hindre et "delt" arbeidsliv.
17. februar 2011
16. februar 2011
Privatisering
12. september er det kommune- og fylkestingsvalg, og det betyr at lokalorganisasjonene til partiene i disse dager vedtar programmene de skal gå til valg på til høsten.
I Oslo har Høyre og Frp styrt med en klam hånd siden 1991, med litt hjelp fra Venstre og Krf. Det har ført til en javn strøm av privatisering av offentlige tjenester i kommunen siden den gang. Og nå er Frp på krigsstien igjen...
I forslaget til Oslo Frp sitt prinsipprogram går de inn for å nå også privatisere brannvesenet?!
"Falken kan være like gode på å kjøre bil, holde slange, utføre redningsoppdrag og drive brannstasjon" mener Henning Holstad som er leder for programkomiteen. De håper at kommunen på den måten kan spare penger og de mener heller ikke at Osloborgerne selv skal betale for brannslukking. Neida, de vil at forsikringsselskapene skal betale for brannslukkingen gjennom forsikringspremien...
Hallo...
Hvem er det Oslo Frp tror betaler forsikringspremien til Osloborgerne? Er ikke det kanskje Osloborgerne selv? For min egen del kan jeg i hvert fall si at min forsikringspremie er jeg pent nødt til å betale selv. Og jeg er ganske sikker på at dersom fosikringsselskapene blir pålagt å dekke kostnadene for brannslukking og utrykning på falske alarmer så vil de skru opp prisen på forsikringspremeien. For jeg tviler på at de vil ha et mindre overskudd enn i dag. I tillegg blir Oslo kommune nødt til å ansette en person som kan kontrollere at den private tilbyderen som eventuelt vinner anbudet på brannslukkingstjeneste gjør jobben etter kontrakten.
Et eksternt revisjonsfirma slo nylig fast at det selskapsstrukturen Oslo Sporveier har fått etter at Frp kom til makta i Oslo har ført til dobbeltarbeid og dobbeltfakturering, og det hadde kostet mindre og drifte sporveien om den opprinnelige selskapsmodellen hadde blitt beholdt.
Og hvem er det da som ender opp med regninga etter Frp sin privatisering? Jo, nettopp, det er deg og meg. Ved at vi må betale selv for det som i utgangspunktet burde være en offentlig tjeneste.
Med andre ord så har vi et valg vi må gjøre før 12. september.
Ønsker vi å kutte i offentlige tjenester og utgifter og heller betale for disse tjenestene selv?
Ønsker vi å organisere det offentlige på en slik måte at det fører til dobbeltarbeid, dobbeltfakturering og høyrer kostnader?
Det ønsker i hvert fall ikke jeg. Derfor oppfordrer jeg dere alle til å ta Oslo tilbake.
I Oslo har Høyre og Frp styrt med en klam hånd siden 1991, med litt hjelp fra Venstre og Krf. Det har ført til en javn strøm av privatisering av offentlige tjenester i kommunen siden den gang. Og nå er Frp på krigsstien igjen...
I forslaget til Oslo Frp sitt prinsipprogram går de inn for å nå også privatisere brannvesenet?!
"Falken kan være like gode på å kjøre bil, holde slange, utføre redningsoppdrag og drive brannstasjon" mener Henning Holstad som er leder for programkomiteen. De håper at kommunen på den måten kan spare penger og de mener heller ikke at Osloborgerne selv skal betale for brannslukking. Neida, de vil at forsikringsselskapene skal betale for brannslukkingen gjennom forsikringspremien...
Hallo...
Hvem er det Oslo Frp tror betaler forsikringspremien til Osloborgerne? Er ikke det kanskje Osloborgerne selv? For min egen del kan jeg i hvert fall si at min forsikringspremie er jeg pent nødt til å betale selv. Og jeg er ganske sikker på at dersom fosikringsselskapene blir pålagt å dekke kostnadene for brannslukking og utrykning på falske alarmer så vil de skru opp prisen på forsikringspremeien. For jeg tviler på at de vil ha et mindre overskudd enn i dag. I tillegg blir Oslo kommune nødt til å ansette en person som kan kontrollere at den private tilbyderen som eventuelt vinner anbudet på brannslukkingstjeneste gjør jobben etter kontrakten.
Et eksternt revisjonsfirma slo nylig fast at det selskapsstrukturen Oslo Sporveier har fått etter at Frp kom til makta i Oslo har ført til dobbeltarbeid og dobbeltfakturering, og det hadde kostet mindre og drifte sporveien om den opprinnelige selskapsmodellen hadde blitt beholdt.
Og hvem er det da som ender opp med regninga etter Frp sin privatisering? Jo, nettopp, det er deg og meg. Ved at vi må betale selv for det som i utgangspunktet burde være en offentlig tjeneste.
Med andre ord så har vi et valg vi må gjøre før 12. september.
Ønsker vi å kutte i offentlige tjenester og utgifter og heller betale for disse tjenestene selv?
Ønsker vi å organisere det offentlige på en slik måte at det fører til dobbeltarbeid, dobbeltfakturering og høyrer kostnader?
Det ønsker i hvert fall ikke jeg. Derfor oppfordrer jeg dere alle til å ta Oslo tilbake.
15. februar 2011
Foto 1
Jeg liker å ta bilder... masse bilder... så mange at dama nå syntes det var på tide at jeg også lærte å ta bilder.
Konklusjon: Fotokurs i julegave :)
På kurset så får vi i oppgave til neste kurskveld å ta et bilde ut i fra et gitt tema. Disse bildene tenkte jeg å dele med dere her.
Tema: Fart
Konklusjon: Fotokurs i julegave :)
På kurset så får vi i oppgave til neste kurskveld å ta et bilde ut i fra et gitt tema. Disse bildene tenkte jeg å dele med dere her.
Tema: Fart
Jeg kommer tilbake med flere bilder fortløpende...
Abonner på:
Innlegg (Atom)