Vi respekterer alle landsomfattende tariffavtaler som er inngått. Det sa FrP leder Siv Jensen i dag etter et møte med LO leder Roar Flåthen.
Det som hverken hun, journalistene eller Roar sa er at alle tariffavtalene vi har her på berget blir sagt opp hvert 2. år. Dette er et ledd i de sentrale lønnsforhandlingene hver gang det er hovedoppgjør. Sist dette skjedde var i fjor våres, og neste gang det skjer er våren 2012 ved neste hovedoppgjør.
Behøver jeg si mer...?
- Posted from my iPhone
24. februar 2011
23. februar 2011
Et "delt" arbeidsliv
Laval-saken:
Dette var en sak som oppstod i en bydel som heter Waxhom utenfor Stockholm. Et latvisk selskap, Laval Un Partneri, vant et anbud på å bygge en ny skole. Byggnads (Svensk Byggningsarbeiderforbund) krevde som vanlig at deres tariffavtale for byggebransjen skule gjelde for de latviske arbeiderne som skulle bygge skolen, og de krevde at det som var gjennomsnittslønna i byggebransjen på det tidspunktet skulle være løna til arbeiderne. Selskapet forhandlet hele tiden med Byggnads, helt til dagen før avtalen skulle signeres, da plutselig kom de trekende med en avtale med det latviske bygningsarbeiderforbundet og krevde at det skule gjelde for de utstasjonerte arbeidere. Avtalen betydde så klart en vesentlig lavere lønn enn det som var gjennomsnittslønn i Sverige. Byggnads fulge det svenske lov og avtaleverket ved slike situasjoner, de gikk til blokkade av selskapet og byggeplassen, og det fikk støtte av det svenske elektrikerforbundet. Selskapet gikk selvfølgelig til sak og den svenske arbeidsdomstolen gjorde dessverre det feiltaket og sende saken til EF domstolen, til tross for at de mente at Byggnads blokkade var lovlig.
For å gjøre en relativt lang og komplisert historie litt kortere, så dømte til slutt EF domstolen mot Byggnads og sa at blokkaden var i stid med EF retten og EUs Utstasjoneringsdirektiv.
Utstasjoneringsdirektivet var i utgangspunktet ment som et minimumsdirektiv, for å sikre arbeidere som for et kortere tidsrom jobbet i andre EU land. Dommen i Laval-saken sørget for å gjøre dette direktivet til et maksimumsdirektiv i steden for et minimumsdirektiv. Det siste resultatet i denne saken nå er at IF Metall nå har måttet lage en egen tariffavtale for utenlandske ansatte som jobber for utenlandske selskaper i Sverige. Med andre ord så må polakker, ansatt i et polsk selskap som oppererer i Sverige jobbe på denne tariffen, i steden for den ordinære Svemek-avtalen. Denne avtalen inneholder noen av minstebestemmelsene fra Svemek-avtalen og er en mini-avtale, og lønna er på gjennomsnittet av hva som er vanlig i forbundet.
Enkelte vil kanskje si at dette ligner veldig på den prinsippavtalen vi her i Norge har for bemanningsbransjen. Et av de viktigste prinsippene med denne avtalen er at lønna skal ta utgangspunkt i den landsomfattende tariffavtalen som gjelder for bransjen det leies ut til. i Norge vil det for en del områder bety en vesentlig lavere lønn enn det som er vanlig i bransjen. For eksempel innefor byggebransjen er minstelønna i byggfagsoverenskomsten 154,50 per time mens gjennomsnittslønna i bransjen ligger på nærmere 225,- per time.
I det hele tatt er det å avtale anderledes vilkår for enkelte grupper med arbeidere noe fagbevegelsen burde holde seg for gode til. Under streiken innenfor byggfagene sist vår var et av hovedkravene at minstelønna i byggfagsoverenskomsten skulle settes til minimum 92 % av gjennomsnittet i bransjen. Med andre ord så nært opp mot gjennomsnittet som mulig. De aller fleste som vil nyte godt av et dette kravet er nettopp de som jobber i bemanningsbyråene.
Det må være vårt krav for å hindre et "delt" arbeidsliv.
Dette var en sak som oppstod i en bydel som heter Waxhom utenfor Stockholm. Et latvisk selskap, Laval Un Partneri, vant et anbud på å bygge en ny skole. Byggnads (Svensk Byggningsarbeiderforbund) krevde som vanlig at deres tariffavtale for byggebransjen skule gjelde for de latviske arbeiderne som skulle bygge skolen, og de krevde at det som var gjennomsnittslønna i byggebransjen på det tidspunktet skulle være løna til arbeiderne. Selskapet forhandlet hele tiden med Byggnads, helt til dagen før avtalen skulle signeres, da plutselig kom de trekende med en avtale med det latviske bygningsarbeiderforbundet og krevde at det skule gjelde for de utstasjonerte arbeidere. Avtalen betydde så klart en vesentlig lavere lønn enn det som var gjennomsnittslønn i Sverige. Byggnads fulge det svenske lov og avtaleverket ved slike situasjoner, de gikk til blokkade av selskapet og byggeplassen, og det fikk støtte av det svenske elektrikerforbundet. Selskapet gikk selvfølgelig til sak og den svenske arbeidsdomstolen gjorde dessverre det feiltaket og sende saken til EF domstolen, til tross for at de mente at Byggnads blokkade var lovlig.
For å gjøre en relativt lang og komplisert historie litt kortere, så dømte til slutt EF domstolen mot Byggnads og sa at blokkaden var i stid med EF retten og EUs Utstasjoneringsdirektiv.
Utstasjoneringsdirektivet var i utgangspunktet ment som et minimumsdirektiv, for å sikre arbeidere som for et kortere tidsrom jobbet i andre EU land. Dommen i Laval-saken sørget for å gjøre dette direktivet til et maksimumsdirektiv i steden for et minimumsdirektiv. Det siste resultatet i denne saken nå er at IF Metall nå har måttet lage en egen tariffavtale for utenlandske ansatte som jobber for utenlandske selskaper i Sverige. Med andre ord så må polakker, ansatt i et polsk selskap som oppererer i Sverige jobbe på denne tariffen, i steden for den ordinære Svemek-avtalen. Denne avtalen inneholder noen av minstebestemmelsene fra Svemek-avtalen og er en mini-avtale, og lønna er på gjennomsnittet av hva som er vanlig i forbundet.
Enkelte vil kanskje si at dette ligner veldig på den prinsippavtalen vi her i Norge har for bemanningsbransjen. Et av de viktigste prinsippene med denne avtalen er at lønna skal ta utgangspunkt i den landsomfattende tariffavtalen som gjelder for bransjen det leies ut til. i Norge vil det for en del områder bety en vesentlig lavere lønn enn det som er vanlig i bransjen. For eksempel innefor byggebransjen er minstelønna i byggfagsoverenskomsten 154,50 per time mens gjennomsnittslønna i bransjen ligger på nærmere 225,- per time.
I det hele tatt er det å avtale anderledes vilkår for enkelte grupper med arbeidere noe fagbevegelsen burde holde seg for gode til. Under streiken innenfor byggfagene sist vår var et av hovedkravene at minstelønna i byggfagsoverenskomsten skulle settes til minimum 92 % av gjennomsnittet i bransjen. Med andre ord så nært opp mot gjennomsnittet som mulig. De aller fleste som vil nyte godt av et dette kravet er nettopp de som jobber i bemanningsbyråene.
Det må være vårt krav for å hindre et "delt" arbeidsliv.
17. februar 2011
16. februar 2011
Privatisering
12. september er det kommune- og fylkestingsvalg, og det betyr at lokalorganisasjonene til partiene i disse dager vedtar programmene de skal gå til valg på til høsten.
I Oslo har Høyre og Frp styrt med en klam hånd siden 1991, med litt hjelp fra Venstre og Krf. Det har ført til en javn strøm av privatisering av offentlige tjenester i kommunen siden den gang. Og nå er Frp på krigsstien igjen...
I forslaget til Oslo Frp sitt prinsipprogram går de inn for å nå også privatisere brannvesenet?!
"Falken kan være like gode på å kjøre bil, holde slange, utføre redningsoppdrag og drive brannstasjon" mener Henning Holstad som er leder for programkomiteen. De håper at kommunen på den måten kan spare penger og de mener heller ikke at Osloborgerne selv skal betale for brannslukking. Neida, de vil at forsikringsselskapene skal betale for brannslukkingen gjennom forsikringspremien...
Hallo...
Hvem er det Oslo Frp tror betaler forsikringspremien til Osloborgerne? Er ikke det kanskje Osloborgerne selv? For min egen del kan jeg i hvert fall si at min forsikringspremie er jeg pent nødt til å betale selv. Og jeg er ganske sikker på at dersom fosikringsselskapene blir pålagt å dekke kostnadene for brannslukking og utrykning på falske alarmer så vil de skru opp prisen på forsikringspremeien. For jeg tviler på at de vil ha et mindre overskudd enn i dag. I tillegg blir Oslo kommune nødt til å ansette en person som kan kontrollere at den private tilbyderen som eventuelt vinner anbudet på brannslukkingstjeneste gjør jobben etter kontrakten.
Et eksternt revisjonsfirma slo nylig fast at det selskapsstrukturen Oslo Sporveier har fått etter at Frp kom til makta i Oslo har ført til dobbeltarbeid og dobbeltfakturering, og det hadde kostet mindre og drifte sporveien om den opprinnelige selskapsmodellen hadde blitt beholdt.
Og hvem er det da som ender opp med regninga etter Frp sin privatisering? Jo, nettopp, det er deg og meg. Ved at vi må betale selv for det som i utgangspunktet burde være en offentlig tjeneste.
Med andre ord så har vi et valg vi må gjøre før 12. september.
Ønsker vi å kutte i offentlige tjenester og utgifter og heller betale for disse tjenestene selv?
Ønsker vi å organisere det offentlige på en slik måte at det fører til dobbeltarbeid, dobbeltfakturering og høyrer kostnader?
Det ønsker i hvert fall ikke jeg. Derfor oppfordrer jeg dere alle til å ta Oslo tilbake.
I Oslo har Høyre og Frp styrt med en klam hånd siden 1991, med litt hjelp fra Venstre og Krf. Det har ført til en javn strøm av privatisering av offentlige tjenester i kommunen siden den gang. Og nå er Frp på krigsstien igjen...
I forslaget til Oslo Frp sitt prinsipprogram går de inn for å nå også privatisere brannvesenet?!
"Falken kan være like gode på å kjøre bil, holde slange, utføre redningsoppdrag og drive brannstasjon" mener Henning Holstad som er leder for programkomiteen. De håper at kommunen på den måten kan spare penger og de mener heller ikke at Osloborgerne selv skal betale for brannslukking. Neida, de vil at forsikringsselskapene skal betale for brannslukkingen gjennom forsikringspremien...
Hallo...
Hvem er det Oslo Frp tror betaler forsikringspremien til Osloborgerne? Er ikke det kanskje Osloborgerne selv? For min egen del kan jeg i hvert fall si at min forsikringspremie er jeg pent nødt til å betale selv. Og jeg er ganske sikker på at dersom fosikringsselskapene blir pålagt å dekke kostnadene for brannslukking og utrykning på falske alarmer så vil de skru opp prisen på forsikringspremeien. For jeg tviler på at de vil ha et mindre overskudd enn i dag. I tillegg blir Oslo kommune nødt til å ansette en person som kan kontrollere at den private tilbyderen som eventuelt vinner anbudet på brannslukkingstjeneste gjør jobben etter kontrakten.
Et eksternt revisjonsfirma slo nylig fast at det selskapsstrukturen Oslo Sporveier har fått etter at Frp kom til makta i Oslo har ført til dobbeltarbeid og dobbeltfakturering, og det hadde kostet mindre og drifte sporveien om den opprinnelige selskapsmodellen hadde blitt beholdt.
Og hvem er det da som ender opp med regninga etter Frp sin privatisering? Jo, nettopp, det er deg og meg. Ved at vi må betale selv for det som i utgangspunktet burde være en offentlig tjeneste.
Med andre ord så har vi et valg vi må gjøre før 12. september.
Ønsker vi å kutte i offentlige tjenester og utgifter og heller betale for disse tjenestene selv?
Ønsker vi å organisere det offentlige på en slik måte at det fører til dobbeltarbeid, dobbeltfakturering og høyrer kostnader?
Det ønsker i hvert fall ikke jeg. Derfor oppfordrer jeg dere alle til å ta Oslo tilbake.
15. februar 2011
Foto 1
Jeg liker å ta bilder... masse bilder... så mange at dama nå syntes det var på tide at jeg også lærte å ta bilder.
Konklusjon: Fotokurs i julegave :)
På kurset så får vi i oppgave til neste kurskveld å ta et bilde ut i fra et gitt tema. Disse bildene tenkte jeg å dele med dere her.
Tema: Fart
Konklusjon: Fotokurs i julegave :)
På kurset så får vi i oppgave til neste kurskveld å ta et bilde ut i fra et gitt tema. Disse bildene tenkte jeg å dele med dere her.
Tema: Fart
Jeg kommer tilbake med flere bilder fortløpende...
Norske redere er i krig!
Det konkluderer skipsreder Stolt-Nielsen med i en kronikk i Dagens Næringsliv.
Saken han sikter til er piratene som oppererer ut i fra Somalias kyst og kaprer tankbåter, lastebåter og cruiseskip. Per i dag er over 700 sjøfolk på 30 skip gisler i påvente av at piratene skal få utbetalt løsepenger for dem, noe som kan beløpe seg på såpass som 25 - 40 millioner per skip.
Stolt-Nielsen konkluderer også med at pirater som blir tatt til fange i internasjonalt farvann bør skutes på stedet, uten noen form for rettssikkerhet, og han får støtte fra en kollega i rederiet Nordic American Tankers.
Rederibransjen er skjønt enige om at norske fregatter skulle vært på plass i sjøområdene utenfor Somalia i går. Den andre løsninga de ser for seg er at de får utplassere væpnede vakter på båtene for å beskytte dem mot pirater.
Det jeg syns er rart er at ikke flere stiller spørsmålet: Hvorfor driver somalierne med denne piratvirksomheten?
Somalia er et klanbasert samfunn og verdens fattigste land. Det har vært preget av borgerkrig siden diktatoren Siad Barre ble styrtet i 1991, og det har i realiteten gått i oppløsning. Gjennomsnittsalderen til befolkningen er 17,6 år (2002) og gjennomsnittlig levealder er 48,5 år (2006).
Spør du meg er det ikke rart at enkelte somaliere tyr til piratvirksomhet for å kunne brødfø familiene sine.
Skal piratvirksomheten opphøre så må det bli fred og stabilitet i landet. Infrastruktur må bygges og det må bygges statlige institusjoner og velferd som sikrer innbyggerne. Dette er løsninga norske myndigheter må gå inn for for å få bukt med piratvirksomheten.
Og et lite apropos...
De av oss som har lest litt historie veit at det ikke er lurt å høre på skrikinga fra rederinæringa her i landet. Når General Franco var på frammarsj i Spania (med hjelp fra Hitler-Tyskland og Mussolini-italia) og angrep skip som gikk på trafikk til og fra havner som var under kontroll av den lovlig valgte spanske regjering, var de kjapt ute å krevde at norske myndigheter skulle anerkjenne Franco og Franco-Spania.
Og det var General Franco som startet den Spanske borgerkrigen, drepte titusentalls politiske motstandere og var diktator frem til sin død i 1975...
Saken han sikter til er piratene som oppererer ut i fra Somalias kyst og kaprer tankbåter, lastebåter og cruiseskip. Per i dag er over 700 sjøfolk på 30 skip gisler i påvente av at piratene skal få utbetalt løsepenger for dem, noe som kan beløpe seg på såpass som 25 - 40 millioner per skip.
Stolt-Nielsen konkluderer også med at pirater som blir tatt til fange i internasjonalt farvann bør skutes på stedet, uten noen form for rettssikkerhet, og han får støtte fra en kollega i rederiet Nordic American Tankers.
Rederibransjen er skjønt enige om at norske fregatter skulle vært på plass i sjøområdene utenfor Somalia i går. Den andre løsninga de ser for seg er at de får utplassere væpnede vakter på båtene for å beskytte dem mot pirater.
Det jeg syns er rart er at ikke flere stiller spørsmålet: Hvorfor driver somalierne med denne piratvirksomheten?
Somalia er et klanbasert samfunn og verdens fattigste land. Det har vært preget av borgerkrig siden diktatoren Siad Barre ble styrtet i 1991, og det har i realiteten gått i oppløsning. Gjennomsnittsalderen til befolkningen er 17,6 år (2002) og gjennomsnittlig levealder er 48,5 år (2006).
Spør du meg er det ikke rart at enkelte somaliere tyr til piratvirksomhet for å kunne brødfø familiene sine.
Skal piratvirksomheten opphøre så må det bli fred og stabilitet i landet. Infrastruktur må bygges og det må bygges statlige institusjoner og velferd som sikrer innbyggerne. Dette er løsninga norske myndigheter må gå inn for for å få bukt med piratvirksomheten.
Og et lite apropos...
De av oss som har lest litt historie veit at det ikke er lurt å høre på skrikinga fra rederinæringa her i landet. Når General Franco var på frammarsj i Spania (med hjelp fra Hitler-Tyskland og Mussolini-italia) og angrep skip som gikk på trafikk til og fra havner som var under kontroll av den lovlig valgte spanske regjering, var de kjapt ute å krevde at norske myndigheter skulle anerkjenne Franco og Franco-Spania.
Og det var General Franco som startet den Spanske borgerkrigen, drepte titusentalls politiske motstandere og var diktator frem til sin død i 1975...
14. februar 2011
Vi som bygger landet
Det begynner å bli et par år siden jeg praktiserte tømrerutdanninga mi ute i arbeidslivet, men nå blir det snart en endring på det. 1. mars bærer det tilbake til arbeidsgiveren som jeg har hatt permisjon fra i snart tre år for å fortsette arbeidet med å bygge landet.
Bare så det er sagt så gleder jeg meg til å få rævva mi opp av den kontorstolen den har vært planta i de siste åra, selv om den det meste av tida har vært planta i stoler og på pulter rundt om kring på diverse hoteller i Norge, Europa og Latin-Amerika, for ikke å snakke om flyseter. Men nå var det ikke hvor rævva mi har vært di siste tre åra jeg skulle skrive om :).
I dag fikk jeg en link til en artikkel fra http://www.bygg.no/ om at kvinner helst vil på snekker-date. Hele 1 av 5 av de spurte kvinnene vil helst på date med en snekker. Og det skjønner jeg godt, for vi er jo noen feiende flotte karer (og noen kvinner). Nå skal det sies at de i undersøkelsen skiller på snekker og tømrer, som egentlig er det samme så legger vi disse sammen er det 29 % av de spurte kvinnene som vil på date med en snekker/tømrer.
Det som er poenget mitt med denne kommentaren er at dette følte jeg på kroppen når jeg jobba på servicebil og kom hjem til folk på morran. Det var påfallende mange som jeg kom hjem til som helt hadde "glemt" at de skulle få besøk av håndverkern om morran når jeg kom å ringte på døra. Det som var skremmende, og som ga meg både ett og to mareritt, var at det ikke var noen forskjell mellom de yngre og eldre kundene på dette området...
Bare så det er sagt så gleder jeg meg til å få rævva mi opp av den kontorstolen den har vært planta i de siste åra, selv om den det meste av tida har vært planta i stoler og på pulter rundt om kring på diverse hoteller i Norge, Europa og Latin-Amerika, for ikke å snakke om flyseter. Men nå var det ikke hvor rævva mi har vært di siste tre åra jeg skulle skrive om :).
I dag fikk jeg en link til en artikkel fra http://www.bygg.no/ om at kvinner helst vil på snekker-date. Hele 1 av 5 av de spurte kvinnene vil helst på date med en snekker. Og det skjønner jeg godt, for vi er jo noen feiende flotte karer (og noen kvinner). Nå skal det sies at de i undersøkelsen skiller på snekker og tømrer, som egentlig er det samme så legger vi disse sammen er det 29 % av de spurte kvinnene som vil på date med en snekker/tømrer.
Det som er poenget mitt med denne kommentaren er at dette følte jeg på kroppen når jeg jobba på servicebil og kom hjem til folk på morran. Det var påfallende mange som jeg kom hjem til som helt hadde "glemt" at de skulle få besøk av håndverkern om morran når jeg kom å ringte på døra. Det som var skremmende, og som ga meg både ett og to mareritt, var at det ikke var noen forskjell mellom de yngre og eldre kundene på dette området...
7. februar 2011
Nå må de gi seg...
VG Nett la søndag ut en sak (http://bit.ly/gOfSWz ) der Frps innvandringspolitiske talsmann sier at partiet vil foreslå å avgrense kontantstøtten og barnetrygden for innvandrere. I tillegg åpner han for å innføre en lavere lønn for innvanrere.
At Frp ønsker å differensiere velferdsordningene våres mellom etniske nordmenn og innvandrere er ikke noe nytt, og igjen viser Frp at de ikke kjenner til hvordan lønnsdannelsen her i landet skjer. Alle vi som er litt våkne og følger med veit at det ikke er noen minstelønn her i Norge. Arbeidsmiljøloven sier bare at vi arbeidstakere skal ha utbetalt lønn for den tida vi har jobba. Lønnsdannelsen her i landet skjer gjennom tariffavtaler. Her blir minstelønna innenfor alle de forskjellige bransjene bestemt gjennom forhandlinger mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne, uten innblanding fra politikere.
Og godt er det... For resultatet av det er at vi har et lønnssystem her i landet som ikke diskriminerer på kjønn, alder eller etnisitet. I hvert fall i teorien.
For sannheten er at vi allerede i dag betaler innvandrere som jobber her i landet mindre enn etniske nordmenn. Innenfor bygge- og anleggsbransjen, verftsindustrien og gartnerier er det avdekket det vi kaller for sosial dumping. Utenlandske arbeidere som jobber for generelt dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig. Selv i dag er det ikke uvanlig å se avisoppslag hvor en østeuropeisk arbeider står fram og forteller at han har blitt betalt en tidel av den lønna han har krav på, og han kan også fortelle om at han har opplevd både trussler og sjikane fra arbeidsgiveren sin. Og han kan bare våge å organisere seg... Da vil han få sparken, bli ilagt en bot og sendes hjem.
Dette er hverdagen mange utenlandse arbeidere opplever i dagens Norge, allerede FØR Frp har foreslått at innvandrere kan betales mindre enn etniske nordmenn til de er "fullt integrert".
Spørsmålet jeg stiller meg når jeg hører sånne forslag er: Når skal man slutte å diskriminere? Hvordan skal de måle at en person er fullt integrert? Når de har fått seg fast jobb? Etter 6 måneder (som er prøvetida etter Arbeidsmiljøloven)? Etter et år? Etter ti år? Når?
En samlet høyreside i norsk politikk har stått bak forslaget om at unge skal betales mindre og kan ansettes midlertidig i større grad enn i dag tidligere. Dette mener de vil gjøre unge arbeidstakere mer "attraktive" for arbeidsgivere slik at de får arbeidserfaring. Og de har jo forsåvidt rett i at de blir mer attraktive. Problemet er bare at de unge arbeidstakerne, eller hvilken som helst arbeidstaker faktisk, som blir ansatt midlertidig arbeider i et skeivt maktforhold. De lever i konstant frykt for å miste jobben. Ikke før de boliglån og kan etablere seg. De må mest sannsynlig finne seg i å ta på seg ekstravakter på urimelig kort tid som sørger for at de i realiteten mister fritida si, og på sikt, kanskje også venner.
All forskning på området sier at de som er midlertidig ansatt over lengre tid sliter psykisk nettopp på grunn av disse forholdene.
Mitt krav til politikerne er derfor:
At Frp ønsker å differensiere velferdsordningene våres mellom etniske nordmenn og innvandrere er ikke noe nytt, og igjen viser Frp at de ikke kjenner til hvordan lønnsdannelsen her i landet skjer. Alle vi som er litt våkne og følger med veit at det ikke er noen minstelønn her i Norge. Arbeidsmiljøloven sier bare at vi arbeidstakere skal ha utbetalt lønn for den tida vi har jobba. Lønnsdannelsen her i landet skjer gjennom tariffavtaler. Her blir minstelønna innenfor alle de forskjellige bransjene bestemt gjennom forhandlinger mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne, uten innblanding fra politikere.
Og godt er det... For resultatet av det er at vi har et lønnssystem her i landet som ikke diskriminerer på kjønn, alder eller etnisitet. I hvert fall i teorien.
For sannheten er at vi allerede i dag betaler innvandrere som jobber her i landet mindre enn etniske nordmenn. Innenfor bygge- og anleggsbransjen, verftsindustrien og gartnerier er det avdekket det vi kaller for sosial dumping. Utenlandske arbeidere som jobber for generelt dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig. Selv i dag er det ikke uvanlig å se avisoppslag hvor en østeuropeisk arbeider står fram og forteller at han har blitt betalt en tidel av den lønna han har krav på, og han kan også fortelle om at han har opplevd både trussler og sjikane fra arbeidsgiveren sin. Og han kan bare våge å organisere seg... Da vil han få sparken, bli ilagt en bot og sendes hjem.
Dette er hverdagen mange utenlandse arbeidere opplever i dagens Norge, allerede FØR Frp har foreslått at innvandrere kan betales mindre enn etniske nordmenn til de er "fullt integrert".
Spørsmålet jeg stiller meg når jeg hører sånne forslag er: Når skal man slutte å diskriminere? Hvordan skal de måle at en person er fullt integrert? Når de har fått seg fast jobb? Etter 6 måneder (som er prøvetida etter Arbeidsmiljøloven)? Etter et år? Etter ti år? Når?
En samlet høyreside i norsk politikk har stått bak forslaget om at unge skal betales mindre og kan ansettes midlertidig i større grad enn i dag tidligere. Dette mener de vil gjøre unge arbeidstakere mer "attraktive" for arbeidsgivere slik at de får arbeidserfaring. Og de har jo forsåvidt rett i at de blir mer attraktive. Problemet er bare at de unge arbeidstakerne, eller hvilken som helst arbeidstaker faktisk, som blir ansatt midlertidig arbeider i et skeivt maktforhold. De lever i konstant frykt for å miste jobben. Ikke før de boliglån og kan etablere seg. De må mest sannsynlig finne seg i å ta på seg ekstravakter på urimelig kort tid som sørger for at de i realiteten mister fritida si, og på sikt, kanskje også venner.
All forskning på området sier at de som er midlertidig ansatt over lengre tid sliter psykisk nettopp på grunn av disse forholdene.
Mitt krav til politikerne er derfor:
- Dagens Arbeidsmiljølov MÅ styrkes
- Arbeidstilsynet må tilføres flere midler til flere stillinger, slik at de kan gjøre den jobben de er satt til å gjøre
- Arbeidsgivere som bryter lovverket må i større grad straffes for bruddene sine
- Arbeidsgivere må ha en minimumskjennskap til lovverket for å kunne ha ansatte
3. februar 2011
Rett skal være rett...
Det er ganske mye som irriterer meg, men det er en ting som tar kaka og det er folk som tilpasser argumentasjonen og påstandene sine på en slik måte at uansett hva de sier så høres det sant ut.
Et av de siste eksemplene på dette som jeg har fått med meg er Kent Andersen i bloggen sin "I det blå hjørnet..." (http://bit.ly/hMaAKj).
Her er det et herlig samrøre rundt religion og ideologi, for ikke å snakke om argumentasjon som mildt sagt tvilsom og samrøret av forskjellige ideologier.
Så for å oppklare en gang for alle.
Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer som søker å svare på menneskers eksistensielle spørsmål. Religionen regner med at det finnes en virkelighet som går utover hva mennesker umiddelbart kan oppfatte med sine fysiske sanser. Religionen inkluderer som oftest tro på en gud eller andre overnaturlige vesner.
Ideologi er et helhetlig tankesett av politiske eller filosofiske teorier om hvordan samfunnet bør styres. Spørsmål om hvordan samfunnet bør styres blir sett i lys av noen få grunnleggende ideer, og det må finnes en logisk sammenheng mellom disse. De fleste ideologier prøver å gi svar på sentrale spørsmål om hvordan samfunnet er og bør være, og hvilke virkemidler man bør bruke for å endre samfunnet etter ideologien. Ulike ideologier konsenterer seg om ulike ting, og gir ikke alle svar på de samme spørsmålene. Ordet ideologi kommer fra de greske ordene idea (tanke, idé) og logos (lære). En ideologi inneholder de viktigste synspunktene til en politisk gruppering eller et politisk parti.
Så når Kent Andersen beskriver nazismen, kommunismen og islam som menneskehetens tre store ideologier så henger dette lite på greip. Islam er og blir en religion og ikke en ideologi. Det at noen gjentar en påstand nok ganger gjør den ikke mere sann av den grunn. Og vi bør kanskje se litt på oss selv før vi kritiserer andre for å blande religion og politikk. Kristendommen er tross alt statsreligion her på berget.
Og når det kommer til ideologiene så er det ikke stort bedre...
Kommunisme er en politisk ideologi som i sine mest utbredte former er bygd på ideene til sosialistene Karl Marx og Friedrich Engels. Innen marxistisk teori er kommunisme betegnelsen på et samfunnssystem der privat eiendomsrett er opphevet og eierskapet til produskjonsmidlene er overført til fellesskapet i et samfunn. En kommunist ønsker et klasseløst samfunn. Som politisk idé er kommunismen regnet som en gren av sosialismen, ettersom den har økonomisk og sosial likhet som grunnleggende politisk mål.
Sosialisme er en politisk ideologi som vektlegger ønsket om økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene. Tilhengere av sosialismen ser økt statlig engasjement i samfunnet som et virkemiddel til å oppnå rettferdighet. Sosialismen fremmer et optimistisk syn på muligheten for politisk styring av økonomien, men er skeptiske til private næringsinteresser og profittmotiver. Sosialisme er en bred samlebetegnelse på en rekke ideologier på venstresia av den politiske høyre-venstre aksen. Alt fra kommunister på ytterste venstre til sosialdemokrater identifiserer seg med sosialismen som overordnet ideologi.
Her er hele den politiske høyresia flinke til å rote begrepene sammen. Når de snakker om kommunismen som en voldelig og totalitær ideologi (og refererer til Sovjetunionen) er det leninismen og stalinismen som retninger innenfor kommunismen de snakker om. For ikke å snakke om når de rører sammen kommunismen og sosialismen.
Jeg vil kaller meg selv med stolthet en sosialist. Det betyr ikke at jeg er for væpna revolusjon eller tilhenger av totalitære regimer av den grunn. Det betyr bare at jeg er grunnleggende uenig med de som er liberalister og kapitalister, som er for frie markeder og urimelige skiller mellom ulike lag i befolkningen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)